Karve til kaffen!
Karve er en toårig krydderplante i skjermplantefamilien, som i følge litteraturen blir 15-50 cm høy. Karve har pælerot (grov loddrett nedstigende hovedrot), noe som f.eks. arter som gulrot og løvetann også har.
Det første leveåret danner planten kun blad og rot. I rota lagres næring som planten bruker til blomstring og frøsetting andre året. Karveplanten kan imidlertid også finne på å bruke et ekstra år på å blomstre. Dette skjedde med mitt første forsøk på å dyrke karve. I år blomstrer den etter å ha vokst kun med puslete blad i to år. Jeg har nå bare en plante som er dyrket frem fra frø jeg har fått fra Dombu i Meldal. Denne planten er nå over 1 meter høy, og med mange hvite blomster som vokser på «skjermer». Blomstene ligner veldig på hundekjeks, og bladene kan i ung alder ligne på ryllikblad.
Det er i hovedsak frøene hos karven som blir brukt. Mange er kjente med at karve brukes i akevitt, surkål og ulike bakverk. Men viste du at karvefrø også har vært brukt i kaffen? Det er imidlertid ikke bare frøene hos karven som er spiselige. Unge skudd og blader er spiselige og er godt egnet til å lage f.eks. suppe (karvekålsuppe). Karverøttene er også spiselige. Røttene er næringsrike, lettfordøyelige og skal ha en god søtlig smak. Karveplanten har tradisjonelt vært brukt i mange ulike matretter og har også vært brukt som medisin. Jeg bruker den blant annet når jeg lager elggulasj, noe som gir en kraftig og god gryte som anbefales.
Karvefrø var tidligere en eksportvare fra Norge. Eksporten baserte seg på innsamlede frø fra viltvoksende karve. Fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til 1990-årene importerte vi derimot det meste av karvefrø fra Øst-Europa. Heldigvis startet noen entusiaster på Inderøya i Nord-Trøndelag opp arbeidet med å få til produksjon av norsk karve. I dag finner vi norskprodusert karve i mange produkter som akevitt, surkål og pultost. Karven fra Inderøya har vist seg å ha et spesielt høyt innhold av eteriske oljer sammenlignet med karven som dyrkes ellers i Europa. Dette har sannsynligvis sammenheng med at karven som dyrkes på Inderøya baserer seg på innsamlede frø fra vill karve, og at innholdet av eteriske oljer øker ved dyrking i nordlige områder grunnet lang daglengde og korte og kjølige netter. Det høye innholdet av eteriske oljer (karvon og limonen) har gjort sitt til at Europeere igjen har begynt å etterspørre norsk karve.
Karvefrø bør kuldebehandles eller stratifiseres for best mulig spiring. Frøene kan derfor med fordel sås om høsten. Karvefrø er derimot ikke avhengig av å kuldebehandles for å spire. Jeg satte frø direkte ut på våren, og noen av disse spirte etter noen uker. Spiringsprosenten var derimot dårlig, men det kan også skyldes andre ting. I høst planlegger jeg å så en god del karvefrø. Jeg ønsker nå å prøve både røtter og bladverk i matlaging.
Les mer:
Karve - Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge
Karve - Urtekildens planteleksikon
Karvedyrking i Trøndelag - Norske Akevitters Venner
Karve til krydder og betaling av skatt - NIBIO
Oppskrift på elggulasj - Matprat.no (NB! Bruk bare 1 ts karve)
 |
| Karveblomster |
 |
| Denne karveplanten er nå over 1 meter høy |
Karvefrø var tidligere en eksportvare fra Norge. Eksporten baserte seg på innsamlede frø fra viltvoksende karve. Fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til 1990-årene importerte vi derimot det meste av karvefrø fra Øst-Europa. Heldigvis startet noen entusiaster på Inderøya i Nord-Trøndelag opp arbeidet med å få til produksjon av norsk karve. I dag finner vi norskprodusert karve i mange produkter som akevitt, surkål og pultost. Karven fra Inderøya har vist seg å ha et spesielt høyt innhold av eteriske oljer sammenlignet med karven som dyrkes ellers i Europa. Dette har sannsynligvis sammenheng med at karven som dyrkes på Inderøya baserer seg på innsamlede frø fra vill karve, og at innholdet av eteriske oljer øker ved dyrking i nordlige områder grunnet lang daglengde og korte og kjølige netter. Det høye innholdet av eteriske oljer (karvon og limonen) har gjort sitt til at Europeere igjen har begynt å etterspørre norsk karve.
 |
| Ei teskje karvefrø! |
Karvefrø bør kuldebehandles eller stratifiseres for best mulig spiring. Frøene kan derfor med fordel sås om høsten. Karvefrø er derimot ikke avhengig av å kuldebehandles for å spire. Jeg satte frø direkte ut på våren, og noen av disse spirte etter noen uker. Spiringsprosenten var derimot dårlig, men det kan også skyldes andre ting. I høst planlegger jeg å så en god del karvefrø. Jeg ønsker nå å prøve både røtter og bladverk i matlaging.
Les mer:
Karve - Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge
Karve - Urtekildens planteleksikon
Karvedyrking i Trøndelag - Norske Akevitters Venner
Karve til krydder og betaling av skatt - NIBIO
Oppskrift på elggulasj - Matprat.no (NB! Bruk bare 1 ts karve)
Kommentarer
Legg inn en kommentar