Dyrking av potet fra frø - sorten Blå kongo

I fjor hadde vi kjempefin avling av potetsorten Blå kongo. Dette er en gammel potetsort som er veldig spesiell, da den har blålilla farge både på skallet og inne i selve poteten. Stenglene på selve potetriset har også en blålilla farge.  Blå kongo ga oss ikke bare god avling i fjor, men også potetepler. 

Potetepler
Potetepler på sorten Blå kongo sesongen 2016
Så hva er potetepler? Potetepler er potetenes "tomater". Under optimale forhold vil potetblomstene bestøves og det vil da danne seg små tomatlignende grønne frukter. Disse fruktene er veldig giftige og må ikke spises. Inne i fruktene danner det seg mengder av små frø. Ved riktig behandling av frøene, kan en dyrke disse frem til nye potetplanter. Når en dyrker potet på den tradisjonelle måten med bruk av settepoteter, blir de nye potetene kloner av "morpoteten". Når en derimot dyrker fra frø blir det ikke kloner, men "søsken". Potetplanter skal være selvpollinerende, dvs. at den kan befrukte seg selv ved bruk av eget pollen. Potetplanter fra frø kan være veldig ulike fra morplanten selv om den er selvpollinert eller krysset med annen plante fra samme potetsort. Ved kryssing av to ulike potetsorter vil variasjonen mellom potetene bli enda større. Det er ved dyrking av potetfrø at nye potetsorter oppstår.  

Det er første gang vi kan huske å ha fått potetepler på noen av potetplantene våre. Da var det ekstra artig at de kom på sorten Blå kongo. Da fikk vi plutselig mulighet til å prøve å dyrke frem poteter fra frø og i tillegg fra en av de mest spesielle sortene vi har. 

Behandling av potetfrø
Fermenterte potetfrø
Når en skal få frem spiringsdyktige frø fra potetepler er det viktig å la eplene få henge på planten så lenge som mulig. Etterhvert vil de begynne å falle av og da er tiden inne for å plukke dem. Når eplene er plukket inn bør de ligge til ettermodning. Potetepler kan ligge lenge uten at de råtner. Vi lot våre epler ligge i et rom med ca 18 grader helt frem til slutten av desember. Da hadde poteteplene begynt og skrumpe inn. Vi hadde hørt at "geléen" som ligger rundt potetfrøene virket spirehemmende og burde fjernes. Vi gjorde derfor et forsøk med et av eplene der vi skrapte ut frøene og la dem til tørk uten videre behandling. Resten av eplene skrapte vi ut frøene av og la dem i et glass med litt vann og tett lokk. På den måten fikk vi fermentert frøene. Potetfrø skal kunne holde på spireevnen i mange år. Ved lagring er det lurt å behandle frøene gjennom fermentering, da dette fjerner alt av fruktkjøtt og andre rester. 

Såing
Små spinkle potetspirer strekker seg etter lyset
I starten av januar prøvde vi å så de frøene som ikke hadde fått annen behandling enn tørking. Vi fordelte frøene på toppen av fuktig såjord i ei lita potte og la et lag med Vermiculite på toppen. Vi dekte så potta med plastfolie og stakk noen små hull i toppen. Potta ble så satt på ei varmematte sammen med chilifrøene i håp om at de skulle spire fortere. Etter fire uker uten spiring satte vi dem bort fra varmematta og ga opp disse frøene. Den 27.februar oppdaget vi imidlertid ved en tilfeldighet at det hadde kommet noen små spinkle spirer i potta, så vi satte dem med en gang under kunstig lys. Påstanden om at frøene trenger spesiell behandling pga. spirehemmende stoffer på skallet kan vi dermed avkrefte. 

Nye planter vokser frem
Spirene vokste forferdelig seint og det dannet seg nesten ikke røtter. I starten av april prøvde vi å legge litt jord oppover de spinkle spirene. Vi burde egentlig ha priklet dem om slik at hver enkelt spire sto i hver sin potte, men de var så spinkle og hadde så dårlig rotsystem, at vi lot dem stå i samme potte. 


Plantene begynner å ligne på vanlig potetris
Noen uker etterpå begynte de å vokse litt fortere. I dette stadiet er det ikke mye ved planten som minner om potet. Bladene er helt forskjellig og stilkene må støttes opp for å kunne vokse rett opp. Vi fortsatte å fylle på med litt jord etterhvert som plantene utviklet seg. Vi begynte også å gi dem litt flytende gjødsel nå.  I starten av mai begynte plantene å ligne mer på potet, og den 14.mai fikk de ny og større potte, samtidig som de ble plassert ut i drivhuset. 

Den 5.juni hadde planten blitt så stor at vi måtte potte den om enda en gang. Plantene hadde samtidig blitt så høy at de måtte bindes opp. Ved ompotting denne gangen kunne vi se noen små miniknoller på størrelse med erter. Blandt flere blå "erter" oppdaget vi også en litt større knoll som var hvit. 

Høsting 
Den 12.juli oppdaget vi dessverre at potetplantene hadde blitt angrepet av bladlus. I frykt for at disse skulle spre seg til andre planter i drivhuset, valgte vi derfor å ta opp potetene. Da hadde det begynt å komme blomsterknopper på en av stenglene. 
Spenningen var ganske stor når vi begynte å grave i jorda. Vi visste jo at vi kom til å finne poteter som ikke var blå. Kunne poteten ha krysset seg med en annen sort? 

Dyrking av potetfrø ga fire ulike potetsorter. Kun en ligner på morplanten 
Etter hvert som vi plukket ut minipoteter fra jorda, fant vi 4 ulike varianter. En var helt blålilla som Blå kongo skal være, men den hadde ikke den samme ovale formen som sin mor. Den andre varianten var oval og hadde rosa farge. Den tredje varianten var rund og gulhvit i fargen. Den siste varianten var mest spennende, med blå -og hvitsjatterte farger. 

Om disse variasjonene ligger i genene til Blå kongo eller er et resultat av krysning med en annen sort er vanskelig å vite. Rett ved siden av Blå kongo dyrket vi potetsorten Gulløye. Gulløye er også en gammel potetsort som er gulhvit med rosa grohull og har runde knoller. Formene på noen av potetene lignet veldig på Gulløye, men om dette er en krysning får vi nok aldri vite. Vi har fått opplyst fra fagfolk at poteter oftest blir selvpollinert når den danner potetepler, så sannsynligvis er det nok ikke en krysning. 

Videre dyrking  
Vinterlagring i kjøleskap
Vi har nå lagret potetene i en eggekartong i kjøleskap. Dette for å holde en mest mulig jevn temperatur og unngå kontakt med lys. Pappkartongen hindrer også at det blir for fuktig samtidig som det ikke blir for tett. 
Vi håper at potetene holder seg fint til neste sesong da vi skal prøve å dyrke videre på disse sortene, det vil si få frem større kloner som vi kan spise og teste ut på annen måte. Det er ikke gitt at disse potetene er gode på smak eller egner seg for dyrking. Framdyrking av nye sorter krever mye arbeid med prøving og feiling, så vi skal ha flaks hvis vi får fram en god ny sort. 

Uansett hvordan det går, synes vi dette har vært et svært spennende prosjekt. 

Les mer på bloggen:

Gulløye - kjøkkenhagens beste potet








Kommentarer

Populære innlegg