Hobbydyrking av hvitløk

Det er ikke lenge siden jeg trodde at hvitløksdyrking i Trøndelag ikke var mulig, men så feil kan en ta. 
Hvitløkssorten Vallelado.
Ved en ren tilfeldighet kom jeg i fjor høst over en side som omtalte en hvitløkssort som het Aleksandra Smirnoff. Dette er en gammel hvitløkssort som opprinnelig kommer fra St. Petersburg i Russland. Den har «vandret» derfra via Finland til Norge, og skal være dyrket i Norden i ca 100 år. Hvitløkssorten Aleksandra skal være en svært hardfør sort, som tåler godt det nordiske klimaet. Dette måtte jeg selvfølgelig prøve, så da ble det brukt noen timer på internett for å lese seg opp på sorter og dyrking av hvitløk.  Hvitløksdyrking i Norge er ikke noe nytt fenomen. En tror faktisk at hvitløk er dyrket i Norge så tidlig som i middelalderen.

Hvitløkssorten Aleksandra til venstre og sorten Ävrö til høyre. Begge er av typen hardneck og danner små løk i toppen av stengelen. Både stengel og blad kan spises. Blader har jeg høstet hele sommeren. De har en mild og god hvitløkssmak.  

Å dyrke hvitløk er egentlig veldig enkelt. Som de fleste vet danner hvitløk fedd. Hvert enkelt fedd kan settes i jorda om høsten og bli til nye hvitløk på sensommeren. Skal en lykkes med hvitløk her i nord, så bør man imidlertid finne sorter som egner seg for et kaldt og kjølig klima.  Det er faktisk mulig å sette fedd fra hvitløk kjøpt i butikken, men en vet da sjelden hvilken sort en har kjøpt. Resultatet kan fort bli dårlig. Å sette løk som en ikke vet opphavet til, kan også være en risikosport, da hvitløk kan ha ulike former for virus som reduserer veksten betydelig og smittestoffer kan bli liggende i jorda i mange år. Det er imidlertid ikke så lett å få tak i setteløker av gode sorter. De er sjeldent å få kjøpt på hagesenter. Det finnes noen få nettbutikker som selger. Av norske nettbutikker har jeg kun klart å oppdrive to. Butikken Solhatt selger sorten Vallelado som opprinnelig kommer fra Nord-Spania. Efferus er en annen butikk, som selger sortene Aleksandra, estisk rød og Valleledo. Det finnes også en del svenske og danske nettbutikker som selger gode sorter for norske forhold. Jeg har derimot fått de fleste av mine setteløk gjennom Planteklubben for grønnsaker, potet og urter. Skal du sikre deg setteløk, bør du imidlertid ikke vente, da etterspørselen er stor.


Hvitløk deles som hovedregel inn i to hovedtyper:

Softneck; er den typen man oftest får kjøpt på butikken. Denne har en relativt myk stengel, som det kan flettes løkfletter av. Selve løken danner «ringer» av fedd, der det ytterste laget består av store fedd, mens det dannes mindre fedd lengre innover i løken.  Ved dyrking av softneck i nordlige breddegrader, kan det ofte dannes «stressløk», som er små løker på selve stengelen.  Disse kan også spises eller sås som vanlige fedd.
Toppløk av sorten Estisk rød. 

Hardneck; har ofte større fedd som ligger i en enkel ring rundt en hard stengel. På toppen av denne stengelen dannes det små toppløk, eller bulbiller, som det heter. Dette er vanlig hos de fleste ville løksorter. Hvis en sår disse toppløkene, vil det normalt vokse frem en ettfeddshvitløk, på lik linje som det som selges som kinesisk hvitløk i butikken. Hvis du dyrker videre på ettfeddshvitløken vil det året etter dannes en fullverdig hvitløk med flere fedd. Flere anbefaler å sette toppløkene om våren og ikke om høsten slik en gjør med vanlige fedd. Jeg har god erfaring med vårsådd toppløk.

Hvitløk bør settes sent på høsten, noen uker før frosten kommer. Hvitløken trenger mye gjødsel, og bør stå på en solrik og lun plass. Da hvitløk konkurrerer dårlig med ugress bør en være flik til å luke. Jeg la et tynt lag med avispapir over såbedet og la et lag med vissent lauv oppå. Dette viste seg å ha en god effekt mot ugress. Utover sommeren har jeg også lagt et lag med gressklipp rundt løkene. Både lauv og gressklipp gir gjødsel til løkene og bidrar positivt til livet i jorda.
Ettfeddshvitløk av sorten Ävrö.
Jeg har i år dyrket fem forskjellige sorter. Av softneck har jeg to sorter. Den ene er av sorten Vallelado mens den andre er en ukjent sort (fikk tilsendt feil sort).  Begge disse har vokst bra, men har dannet mange «stressløk». Av hardneck har jeg tre sorter. Den ene er Estisk rød som jeg fikk tilsendt som planter i vår. Videre har jeg Aleksandra og en gammel svensk sort som heter Ävrö. Jeg hadde store forventninger til sorten Aleksandra, men her ble jeg dessverre skuffet. Disse løkene fikk sannsynligvis ikke nok næring. De ble sådd dypere en de andre løkene (ca 15 cm), og fikk sannsynligvis mindre varme og næring. Sorten Ävrö ble derimot en stor overraskelse. Feddene som ble satt fra denne sorten ble til store flotte hvitløk. Jeg satte også noen toppløk av denne sorten i vår, og disse ble også mye større enn en kan forvente ved dyrking av toppløk.

Store og flotte hvitløk av sorten Ävrö.

Har du først begynt å dyrke hvitløk så vil du nok ikke slutte med det første. Det er i alle fall min konklusjon etter et år som hvitløksdyrker gjennom en kald og våt sommer i Trøndelag.


På utkikk etter spesielle hvitløksvarianter, se disse sidene:

Odla, Framsteg, Glädje! Svensk side med blant annet omtale av mange hvitløkssorter og generelle dyrkningstips. Mulighet for også å kjøpe flere sorter. 

Slangehvidloeg.dk Dansk side med dyrkningstips og salg av mange ulike hvitløksvarianter samt omtale av disse. 




 


Kommentarer

  1. Större Ävrö har jag inte sett. Kul att den och du lyckas.
    Jag finns på www.postannelund.chilipeppar.com

    SvarSlett
  2. Takk for tilbakemelding David. Synes du har en flott og informativ side med beskrivelse av hvitløkssorter som du ikke finner andre steder på nettet. Har lagt inn en lenke til siden din i blogginnlegget.

    SvarSlett
  3. Hei.
    Kom. Over spanande blogg på leiting etter Flesberg sjalottløk. Bokmerke er lagt til!
    Kan eg få nokre laukar av Flesberg sjalottlauk - for dyrking i kjlkkenhagen min i Svene i Flesberg?
    Helsing Sofie S. Skrudland.

    SvarSlett
  4. Hei! Sofie. Vi har dessverre ikke nok sjalottløk enda til å dele av sorten Flesberg. Neste år vil det sannsynligvis bli nok til deling. Jeg fikk tilsendt 5 løker i vår fra Norsk Genressurssenter, gjennom Planteklubben for grønnsaker, urter og poteter. Jeg anbefaler deg et medlemskap her. Det er gratis og du får tilgang til mange spennende vekster. Sjalottløk får du tilsendt gratis Norsk Genressurssenter. Regner med at Flesberg vil bli tilgjengelig der også neste år. Her er lenke til Planteklubben; http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2007/planteklubb_gronnsak_potet

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg