Kompostjord - det beste du kan gi grønnsakene?
For noen år siden startet vi å kompostere husholdningsavfallet. Kompostering av hageavfall hadde vi drevet med en god stund, men kompostering av matavfall var noe nytt. Vi hadde lenge tenkt å bygge en egen kompostbinge for husholdningsavfall, men dette ble stadig utsatt. Tilslutt kjøpte vi en ferdig kompostbinge til en rimelig penge.
Det er skrevet mye om kompostering og det finnes mange gode artikler og tips om dette på Internett. Vi ønsker allikevel å skrive litt generelt om dette temaet på bloggen for å inspirere andre til å kompostere. Ferdig kompostjord er nemlig noe av det beste du kan gi til plantene dine.
Det er vanlig å skille mellom varmkompostering og kaldkompostering. Kaldkompostering er typisk kompostering av hageavfall i en haug eller i åpne uisolerte kompostbinger. Med varmkompostering mens kompostering av organisk materiale i lukkede og gjerne isolerte kompostbinger.
I dette innlegget vil vi ha hovedfokus på varmkompostering av matavfall fra husholdning. Vi er en familie på fem derav tre barn i alderen fra 3 - 10 år. Uansett hvor flinke vi er til å bruke restemat blir det mye matavfall hos oss. Det er gjort beregninger på at en gjennomsnittlig familie på fire personer kaster ca 200 kg med mat i året. Mye av dette kunne selvfølgelig ha vært unngått, men uansett vil en betydelig andel av husholdningsavfallet være matavfall.
Komposterer du matavfallet gjør du ikke bare en innsats for miljøet, du lager også den beste gjødselen du kan gi plantene dine. Kompostjord inneholder en rekke næringstoffer som varierer med hva som komposteres. Kompostjord inneholder også en stor mengde mikroorganismer. Ved å blande inn ferdig kompost i jorda du skal dyrke i, vil du øke mengden mikroorganismer. Dette bidrar til det som ofte kalles en levende jord. Ikke alle mikroorganismer er bra for plantene. En del av dem angriper plantene på forskjellig vis og gir oss syke planter, eller planter som vokser dårlig. Gjennom nedbrytningen av organisk materiale i komposten får vi en stor andel av de gode mikroorganismene. Disse påvirker plantenes vekst positivt både direkte og indirekte. De gode mikroorganismene "konkurrerer" med annet liv i jorda. Dermed reduseres sjukdomsorganismenes potensiale for å utvikle seg. En del avfallstoffer fra mikroorganismer som sopp og bakterier, kan også bidra til å hemme veksten hos skadelige organismer.
Kompostjord fra varmkompost kan være kraftig kost for plantene. "Rå" kompostjord inneholder også en del stoffer som virker spirehemmende. Det er derfor lurt å la kompostjorda ligge til ettermodning i noe måneder før den brukes. På denne måten omdannes kompostjorda bedre og de spirehemmende stoffene reduseres. Vår erfaring er at ettermodning også øker andelen av større organismer som meitemark som også bidrar positivt i jorda.
Vi var litt spendte på om varmkompostering var arbeidskrevende og ikke minst luktet vondt. Vår erfaring er at dette ikke krever mye arbeid. Ved å følge rådene som finnes lett tilgjengelig på nett vil ikke kompostbingen lukte stort i det hele tatt. Vi har kompostert det meste fra råtten fisk og rekeskall til fordervet kjøtt, men vi har faktisk aldri opplevd luktproblemer. Vi opplever derimot mindre sykdomsangrep på plantene våre og bedre vekst ved bruk av kompostjord. Spesielt har vi fått mindre sykdom på potet.
Vil du lære mer om kompostering kan du begynne med noen av disse lenkene:
Kompostheftet «Ren jord», Naturvernforbundet
13 tips om kompost, Det Norske Hageselskap
Kompost - ei vitamininnsprøytning, Agropub
 |
| Tømming av varmkompost |
Det er vanlig å skille mellom varmkompostering og kaldkompostering. Kaldkompostering er typisk kompostering av hageavfall i en haug eller i åpne uisolerte kompostbinger. Med varmkompostering mens kompostering av organisk materiale i lukkede og gjerne isolerte kompostbinger.
I dette innlegget vil vi ha hovedfokus på varmkompostering av matavfall fra husholdning. Vi er en familie på fem derav tre barn i alderen fra 3 - 10 år. Uansett hvor flinke vi er til å bruke restemat blir det mye matavfall hos oss. Det er gjort beregninger på at en gjennomsnittlig familie på fire personer kaster ca 200 kg med mat i året. Mye av dette kunne selvfølgelig ha vært unngått, men uansett vil en betydelig andel av husholdningsavfallet være matavfall.
 |
| Matavfallet brytes fort ned under varmkompostering |
Kompostjord fra varmkompost kan være kraftig kost for plantene. "Rå" kompostjord inneholder også en del stoffer som virker spirehemmende. Det er derfor lurt å la kompostjorda ligge til ettermodning i noe måneder før den brukes. På denne måten omdannes kompostjorda bedre og de spirehemmende stoffene reduseres. Vår erfaring er at ettermodning også øker andelen av større organismer som meitemark som også bidrar positivt i jorda.
 |
Ettermodning av kompostjord i pallekarm,
toppet med hageavfall
|
Vi var litt spendte på om varmkompostering var arbeidskrevende og ikke minst luktet vondt. Vår erfaring er at dette ikke krever mye arbeid. Ved å følge rådene som finnes lett tilgjengelig på nett vil ikke kompostbingen lukte stort i det hele tatt. Vi har kompostert det meste fra råtten fisk og rekeskall til fordervet kjøtt, men vi har faktisk aldri opplevd luktproblemer. Vi opplever derimot mindre sykdomsangrep på plantene våre og bedre vekst ved bruk av kompostjord. Spesielt har vi fått mindre sykdom på potet.
Vil du lære mer om kompostering kan du begynne med noen av disse lenkene:
Kompostheftet «Ren jord», Naturvernforbundet
13 tips om kompost, Det Norske Hageselskap
Kompost - ei vitamininnsprøytning, Agropub
Kommentarer
Legg inn en kommentar