Redd en grønnsak!

Ikke alle typer grønnsaker kan dyrkes overalt. Temperatur, nedbør, jordsmonn, næring og daglengde er viktige faktorer som avgjør hva en kan dyrke. På friland i Norge bør en velge planter som er tilpasset et kaldtemperert klima.  Norge er et variert land når det gjelder klima, der blant annet lengdegrad, breddegrad og høyde over havet har stor betydning for dyrkingsforholdene.  Lys og daglengde varierer også mellom landsdelene.  

Blant de ulike grønnsakstypene finnes det en rekke sorter. Dette er et resultat av kultivering, avl og foredling gjennom flere tusen år. Dette har ført til at vi i dag har en variasjon av sorter med ulike genetiske egenskaper som er tilpasset ulike dyrkingsforhold. På verdensbasis finnes det et utall grønnsakssorter. I Norge har vi også hatt en stor variasjon av enkelte grønnsakssorter. Et eksempel på dette er potet.Industrialisering og effektivisering av jordbruket har gitt et mindre mangfold av sorter, og dermed også en mindre genetisk variasjon. På verdensbasis står tusenvis av matplanter som tidligere ga oss mat på bordet i fare for å bli utryddet, og det er anslått at hele 250.000 kulturvekster brukt til mat allerede er blitt borte.

Langt inn på 60-tallet var det vanlig at mange husholdninger dyrket mye av maten selv. Bildet viser del av Småøran med flere kjøkkenhager i 1960(Foto: Fjellanger Widerøe)

I dag dyrkes det i mange tilfeller sorter som i liten grad er tilpasset lokale klimaforhold, noe som ofte medfører unødvendig mye bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel. De senere årene har derimot interessen for sortmangfold økt. I møte med klimaendringer er det viktigere enn noen gang å bevare ulike sorter av matplanter. Et mangfold av gamle sorter med genetisk variasjon gir oss mulighet til å lage nye sorter som er tilpasset klimaendringer.  Det å ta vare på genetisk variasjon og sortmangfold av grønnsaker og andre matplanter, gir oss også et mangfold av smaker, former og konsistenser som igjen danner grunnlaget for et variert kjøkken.

For å begrense klimagassutslipp vil det være gunstig å produsere mest mulig av maten lokalt. Dette gjelder både dyrking gjennom tradisjonelt jordbruk, og dyrking av mat i egen hage. Interessen for dyrking av egen mat har økt veldig de senere år.

Gulløyet er en gammel nordnorsk potetsort

Ved å anlegge egen «kjøkkenhage» har du mulighet til å bidra til å bevare et mangfold av sorter ved å dyrke dem selv. Det er i utgangspunktet ikke lett å få tak i gamle stedegne norske grønnsakssorter. På hagesentre får en kjøpt mange ulike typer frø, knoller, løker og planter. Utvalget av gamle sorter som tradisjonelt har vært dyrket i Norge og Norden er derimot minimalt. Et noe større utvalg kan du finne via nettbutikker, kanskje speilet gjennom Svenske og Danske, men det finnes også noen Norske nettbutikker som skaffer enkelte gamle sorter.

Sorter av dyrkede planter må være oppført på Norges offisielle sortsliste eller en sortsliste fra et EU-land, for at det skal være lovlig å selge frø eller annet formeringsmateriale kommersielt. Svært mange gamle norske og nordiske grønnsaksorter er ikke å finne i disse listene. Norske myndigheter har kommet fram til at det skal være lov til å bytte og gi bort frø som ikke er oppført på den offisielle sortlista. Det skal også være lov å selge frø, men på ikke-kommersiell basis. Det er derfor ikke lett å få kjøpt frø, knoller og planter fra gamle plantesorter.

Det finnes en egen planteklubb for

gamle sorter av bær.

I 2006 ble Planteklubben for Grønnsaker, Potet og Urter etablert. Planteklubben er et nettverk av spesielt interesserte grønnsaksdyrkere som deltar aktivt for å ta vare på gamle grønnsaker, såkalte Plantearven-sorter, som ellers står i fare for å bli borte. Klubben ble til gjennom et samarbeid mellom Det norske hageselskap og Norsk genressurssenter (NGRS).  Planteklubben baserer seg på at medlemmene deler frø og annet formeringsmateriale seg i mellom. Av vegetativt formerte grønnsaker og potet har Genressurssenteret egne samlinger av sjalottløk, jordskokk, rabarbra og pepperrot som blant annet deles gjennom Planteklubben.  Frø fra Nordisk Genbank og den nordiske frøgenbanken i Sverige deles også gjennom klubben. Det er også opprettet egne planteklubber for bær, roser, stauder, georginer. Medlemskap i planteklubbene er gratis. Den eneste forpliktelsen er at man må fylle ut et skjema en gang i året med informasjon om hvilke sorter «Plantearven-grønnsaker» man tar vare på. Så bør en selvfølgelig også dele med andre. Planteklubben for Grønnsaker, Potet og Urter utgir hvert år en årbok med liste over tilgjengelige sorter og hvem som tilbyr disse.

Aktuelt lesestoff:

Planteklubber - Skog og Landskap  

Planteklubben for Grønnsaker, Potet og Urter - Skog og Landskap

Framtidens mat: Tilbake til røttene - National Geographic Norge

Om sorter og offisiell sortsliste - Skog og Landskap

Offisiell sortsliste - Plantesortsnemnda